På Lambertseter i Oslo har 250 leiligheter vært avhengige av bioolje og et luft/vann-varmepumpeanlegg som ikke har fungert som tiltenkt. Nå gjør Gamlehagen borettslag et grønt skifte: Et sentralisert bergvarmeanlegg skal kutte energiforbruket til oppvarming med over én million kilowattimer i året – med minimale forstyrrelser for beboerne.
Gamlehagen borettslag består av totalt 357 leiligheter fordelt på begge sider av T-banelinjen. Prosjektet omfatter østsiden – 250 leiligheter i sju blokker fra 1956. Oppvarmingen har til nå vært basert på en biooljefyr med en kapasitet på 600–2 100 kW og en oljetank på ca. 20 000 liter, supplert med rundt 500 000 kWh strøm årlig på fellesmålerne. I 2018 ble det installert luft/vann-varmepumper som skulle avlaste oljefyren, men anlegget har ikke fungert som tiltenkt og har resultert i driftsproblemer og betydelig nedetid. Biooljefyren har derfor vært primærkilde ved utetemperaturer under 10 grader.
Situasjonen er gjenkjennelig for mange store borettslag fra etterkrigstiden: Aldrende infrastruktur, høye og uforutsigbare energikostnader, og en varmekilde som verken er økonomisk eller miljømessig bærekraftig på sikt.
Nordisk Energikontroll leverer nå et komplett sentralisert bergvarmeanlegg som totalentreprise. Løsningen består av 30 energibrønner som bores 350 meter ned i fjellet – til sammen 10 500 boremeter – og sju NIBE bergvarmepumper med en samlet effekt på 420 kW. Varmepumpene bruker propan (R290) som kuldemedium, et naturlig kjølemiddel som ikke fases ut og som kan levere turtemperaturer opp til 70 °C. Det gjør dem fullt kompatible med borettslagets eksisterende radiatoranlegg, som er et tradisjonelt 80/70-system.
For å øke ytelsen ytterligere installeres en tørrkjøler som lader brønnparken med energi fra uteluften når temperaturene tillater det gjennom hele året. Hele anlegget kobles til Energinet, som gir styret og driftspersonell full oversikt over drift og energibruk via internett.
Et bevisst valg i prosjektet er at alt arbeid foregår sentralt i fyrrommet og utendørs. Det betyr ingen arbeid i undersentraler eller leiligheter, og ingen nye installasjoner som skaper støy nær beboere. Selve boringen vil naturligvis være synlig og hørbar utendørs i en periode, men hverdagen inne i leilighetene påvirkes ikke. For et styre som skal forankre en investering på denne størrelsen i en generalforsamling, er det en vesentlig fordel at løsningen er enkel å forklare og at inngrepet for den enkelte beboer er minimalt.
Anlegget er dessuten klargjort for en fremtidig utvidelse til også å dekke oppvarming av varmtvann – en opsjon som kan realiseres når styret ønsker det.
Prosjektet illustrerer en trend vi ser stadig oftere: Store borettslag med vannbåren varme fra 1950- og 60-tallet er i en unik posisjon til å hente betydelig gevinst fra bergvarme. Den eksisterende infrastrukturen med radiatorer og nærvarmenett – som i Gamlehagens tilfelle ble byttet så sent som i 2019 – gjør overgangen enklere enn for bygg som må starte fra null.
